Nøkken.

Før jeg ble tenåring, så var det hele 5 butikker i Stavanger som solgte musikkutstyr: Sagevik, Rud’en, Stokke’n og brødrene Line. Og ein pianobutikk på løkkeveien jeg ikke husker navnet på… Den sjette, Musikksenteret, ble startet i 1981 av Oddvar Nøkling. Eller Nøkken som alle kalte ham.

Det var en totalt ny opplevelse som kunde å bli ekspedert av «Nøkken». Han hadde en unik måte å klare å behandle folk respektabelt mens han snakket dem ned. Eksempler: «Mikrofon? Ka ska du me det? -du kan jo kje synga»! eller «ska dokker spela inn PLADA? Ka då for? Dokker låte jo heilt jævlig!» og så videre…

Det finnes så mange historier om Nøkkens noe «annerledes» måte å møte kunder på at det lett kunne blitt et fem binds oppslagsverk om alternativ kundebehandling.

Mitt første møte med Nøkken er sikkert ganske lik mange andres:
Første gang jeg skulle kjøpe et slagverk av ham, lo han nærmest av meg og sa: «Hehe… Ska du kjøpe DET trommesettet? Det er jo ALT for bra for deg! Nei, stikk heller opp på kontoret mitt, hent støvsugeren og gjør noe nytte for deg. Trommer kan du kjøpe senere.» Og slik fikk jeg min første jobb.

Nøkken var annerledes, men han brydde seg virkelig om oss. På sin måte. Vi øvde så og si daglig der nede. Vi drakk gratis kaffe og fikk røyke inne i butikken. I tillegg fikk vi vår daglige dose med både kjeft og støvsuging. Men vi fikk også mye lærdom. Han kunne mye, han Nøkken. Og han lærte det vekk til oss på sin måte. Han hadde alltid et lite smil på lur når han brant av en kommentar. Og DET gjorde han hele tiden!

Sist lørdag fikk jeg den store gleden av å treffe denne mannen igjen. I 50-årsdagen til svigersønnen hans. Verden er liten. Nøkkens første kommentar var: «Javel, e’ det du så ska underholda? Då trenge me ikkje å lura på kordan det komme te å gå… Det KOMME te å gå te helvede!»

Jeg digger den mannen!