To jam, or not to jam…

For oss musikere er jam-session en hyggelig og uformell møteplass; en oase for selvrealisering, humor, musikerskrøner og en uformell arena der vi kan teste ut nye mulige, og umulige, bandkonstellasjoner. For publikum er det en mulighet til å oppleve musikere fra ulike arenaer gjøre ting mer eller mindre spontant sammen. Her skapes det magiske øyeblikk og utføres mindre heldige musikalske krumspring. Jam-session er noe av det kjekkeste jeg vet!

Selv om en jam er fri og spontan finnes det noen uskrevne jam-regler blant musikere: Er man vokalist tar man EN låt. Finner man «gullfoten» med band og publikum kan det kanskje bli to låter. En sjeeeelden gang blir det tre låter, men da er det ofte flere vokalister og musikere som henger seg på. En jam er ikke en konsert.

Det finnes også en slags rang-ordning: Jam-verten har en liste over hvem som skal spille når, men dukker det opp en kjendis, ekstra dyktig musiker, en semikjendis eller bare noen som jam-verten synes passer inn, er det helt normalt at man trikser bittelitt med både kø-system og antall sanger.

Men! Det finnes alltid EN person som ikke helt har gangsynet på plass under en jam-session. Jeg tenker på han med litt for mye spylervæske under vesten. Han som er på jam for første gang siden mobiltelefonene ble bærbare. Da kan det virke som at det ikke er så lett å huske De 10 jamvett-reglene:

  1. Du skal ikkje stjela din nestes jam.
  2. Legg ikkje ut på jam utan tilstrekkeleg trening.
  3. Meld frå om kor du er i salen.
  4. Ver rusta mot krangel og uver, sjølv på korte turar. Hugs tuner, plekter og kompass.
  5. Jam ikkje åleine.
  6. Skulle uhellet vera ute: Grav deg ned om nødvendig.
  7. Spel ikkje på din nestes gitar utan aksept. 
  8. Det er aldri for seint å snu takta.
  9. Lytt til erfarne jamfolk, og spel alltid mindre enn du tror er høveleg.
  10. Du skal ikke bryta opp kjøleskåpet.

Hva skjer hvis jamvett-reglene ikke følges? Under følger en helt hypotetisk historie som et eksempel til skrekk og advarsel.

Se for deg et koselig utested i en liten oljehovedstad. Husbandet har spilt et kort sett. Musikere og vokalister har begynt å komme opp på scenen en etter en. Stemningen er stigende og du kjenner at DETTE blir en stor kveld. Græla show!

Men akkurat da bestemmer en (for eksempel) nordlending seg for at det er på tide å børste støvet av gamle kunster og setter i gang med en totalt utrangert låt på gitar samtidig som han synger/skråler med. Konsekvensene er en del akutte rokkeringer i bandet, en heftig fortetting av folk i luftegården, og du selv vurderer faktisk om du skal begynne å røyke igjen… Men ok, EN låt av lavere standard får man tåle. Alle skal få være med og nå er det snart over tenker du kanskje.

Men den gang ei: «Oluf» viser seg å være såpass fornøyd med egen innsats at han tenker: «Her skal det faen døtte mæ spælles meir!» så han fortsetter bare. PRØV å stopp en nordlending som har bestemt seg..! 

Bakgården er nærmest stappfull av lokale musikere når «Oluf» endelig går av scenen.  Jamverten kommer ut og roper inn folk igjen. De neste på listen blir ropt opp. Da viser det seg at «Oluf» er klar for sin NESTE debut: han er nemlig, etter eget utsagn, en trommeslager i verdensklasse. MINST! Uskrevne jamvettregler, ventelister og køsystem har nordlendingen for lengst kasta på havet. Den stakkars trommisen som stod på lista har selvsagt ikke sjangs, og «Oluf» koser seg bak trommene helt til eieren av trommesettet rett og slett går hjem…

Når dette musikalske multitalentet ser lengselsfullt mot både piano og bassgitar, kjenner du panikken stige og du har lyst å hyle: NÅ må du pigede ta deg ei pera!! 

Som nevnt er innledningsvis er historien over bare en «hypotetisk scene» fra hodet mitt for å vise hva som KAN skje når jamvett-reglene kastes over bord. Historien kunne selvsagt like gjerne handlet om en bergenser, en jazztrompetist eller en alkoholpåvirket A-kjendis. «Oluf» kunne kanskje også vært meg en gang i tiden (minus spylervæsken). Men HELDIGVIS vet jeg at FLERE av mine gode venner hadde stoppet meg på tredje låten…!

Kort til slutt: Selv om selvinnsikten til denne oppdiktede «Oluf» har et sterkt forbedringspotensial, så er jeg misunnelig på ett punkt: Tenk å hatt litt av den selvtilliten!

2 Replies to “To jam, or not to jam…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *